Matoppskrifter en commodity

Commodities er en betegnelse på en standardvare som er tilnærmet like, og som lett kan substitueres. Den eneste forskjellen på slike varer kan være pris og muligens egenskaper ved leverandøren. Forutsatt at fysiske commodities blir omsatt i ett fritt markedet vil prisen være tilsvarende lik, fordi prisen vil presses mot marginalkostnaden – kostnaden som er knyttet til å produsere en enhet. Digitale commodities vil ikke ha den samme produksjonsprosessen. Selv om det fortsatt vil være kostnader knyttet til å produsere digitalt innhold, vil det ikke medføre ekstra kostnader å produsere en ekstra enhet av varen når innholdet først er på plass. Siden det ikke eksisterer en nedre grensekostnad når det er snakk om digitale commodities, vil disse varene eller tjenestene bli gratis. Dette skaper utfordringer i forhold til hvordan man tjener penger på digitale commodities. For å kunne ta betalt for slikt innhold, må det oppleves som unikt, eller det må tilbys i kombinasjon med annet attraktivt innhold.   

Matoppskrifter er et eksempel på en type tjeneste der innholdet har blitt en commodity etter at det ble digitalisert. Kokebøker var tidligere den eneste tilgangen til oppskrifter, og ble omsatt som et privatgode i markedet. Etter at matoppskrifter ble tilgjengelig på nett, ble det raskt en commoditytjeneste. Det spiller i utgangspunktet ingen rolle hvilken leverandør som tilbyr oppskriften på blomkålsuppe eller pannekaker. Det representerer heller ikke en ekstra kostnad for leverandøren om jeg benytter meg av oppskriften. Dette har gjort matoppskrifter gratis.

Siden den digitale oppskriften er lett å kopiere, er det også enkelt for andre å kopiere innholdet. De digitale matoppskriftene blir da allemannseie. Når matoppskriftene først har blitt en commodity, er det to strategier man kan velge. Det ene er å tilby oppskriftene gratis og finansiere eventuelle kostnader med reklameinntekter. eksempler på leverandører som har valg denne strategien er "Din mat". Det andre er å unngå at matoppskriftene blir commodities. Det er flere eksempler på leverandører av matoppskrifter som velger å tilby oppskriftene i kombinasjon med annet innhold.  

 

"Trines matblogg" er en populær tilbyder av matoppskrifter. Utgangspunktet for denne tjenesten er at matoppskriftene tilbys og presenteres som ukesmenyer. I tillegg til å få tilgang på en database med oppskrifter, som i utgangspunktet er lik alle andre databaser med oppskrifter, har leverandøren her satt sammen forslag til en ukesmeny for brukeren. Ved å tilby innholdet på denne måten bundler man sammen flere oppskrifter (commodities), og tilbyr innholdet på en mer bearbeidet og unik måte. Dette kan styrke leverandørens merkevare, øke brukeres opplevde verdi og påvirke betalingsviljen.
Å tilby middagsmenyer har også blitt vanlig innen dagligvarebransjen. Rema 1000 sin middagsapp tilbyr også handlelisten til ukesmenyen, og legger dermed ytterligere funksjonalitet til det som i utgangspunktet er en commodity.   

Trines matblogg tilbyr også andre tjenester i tillegg til oppskriftene. Dette er blant annet matkurs, matreiser til Italia og andre opplevelser.  Her benyttes både matekspertise og opplevelser som en måte å unngå at merkevaren blir alminneliggjort. Dette er også alternative tilleggstjenester med høyere betalingsvilje enn oppskriftene i seg selv.

Siden digitale konsepter er lette å kopiere, og det stadig er flere leverandører som velger å utvikle sine tilleggstjenester på samme vis, er det viktig med kontinuerlig innovasjon og produktutvikling. Skal man være en leverandør av matoppskrifter på nett, må man stadig utvikle konseptet gjennom differensiering, segmentering og teknologisk utvikling, for å unngå å bli en commodity.